Riktig god sommer.

M vi f fint vr alle sammen!

image96

P vei hjem fra jobb.

19466-93

I veikanten står rester i fra sommeren og titter slukøret ned mot flombekken.

Hvor er isen som skal ligge tung over de nypløyde åkerdammene?

og hva med harens kammmuflerende snø...


Verden er blitt rosa


Været i seg selv er tungt nok til å knuse enhver skapelse,

mektig nok til å bære seg selv.

Det ligger vinter i kalenderen,

- men fønvind i luften.

~Otilie~

Brekraftig utvikling

19466-92
Selv om ansiktene er like
holder månen natten oppe
mens jeg går
broen over
alle ulikheter

Bare et hjerte
kan fortelle
om man virkelig er tapper
for når motet revner
ligger fornuften gjemt

Løgnen blir heller ikke tro
om kilden overveier
sine handlinger
så nyt av livet
slik et bonzaitre viser glede
ved velpleidhet.

~Otilie~

Takknemmelighet

Takknemmelighet
Du sa
Lerka satte seg på skulderen din
den dagen jeg ble født,
sang myke toner mot hard hud,
forsømte alt omkring. 

I dag kom lerka bort til meg,
sang lyse toner sårt.
Min tur var kommet til å gi
tilbake av din tid.

~Otilie~

Breathing liquid

Breathing liquid

She was living at the bottom
of the black old lake
Breathing liquid as she entered the
fifth season's gate

The sea was like cold hands
to her naked lost body
Over muddgrass under water
hearing voices from another

It was quiet as the bubbles
gently pimpled from her nose
while the waves were dancing tango
in the yellow surface light

The stones so cold and beautiful
As living creatures they moved
until her skin screamed for mercy
And her lunges wanted more

She blinked while her tears
became one with the water
She smiled as the light
final caught her lonely eyes.

~Otilie~

Nytt skriveforum for ungdom under 18 r!

http://up.nettpoeten.com/news.php   <------- følg linken om du tør...

oie

Spre ryktet! :-)

SKRIVEGLAD UNGDOM...ER DU EN SLIK?

SKRIVEGLADhttp://up.nettpoeten.com/news.php


Vi har startet et nytt skriveforum for ungdom. Er du glad i å skrive gå til linken over, og bli medlem. Dette er et sted du kan legge ut dine tekster og få tilbakemeldinger/kommentarer/hjelp til å utvikle deg som skribent. Det vil etter hvert bli noen skrivekonkurranser ol. Dette forumet er rykende ferskt, så alt er ikke helt på plass ennå. Det vil senere også bli lagt ut tråder for kortprosa og kanskje også noveller. Dikt-tråden vår er ÅPEN, så det er bare å poste i vei!

Håper å se deg der!

Otilie

Tannlegeskrekk

19466-77

En dag jeg kom i fra skolen
satt far min og glodde i stolen.
Han var som et spøkelse,
blek og litt rar.
Mor sa at nå var han lite til kar.
Tannen hans verket som natten var lang,
og tannlegen åpnet ikke før dagen som kom.
Jeg som trodde pappa var tøff,
var dette bare en kjempestor bløff?!

Mamma fortalte at pappa var redd
for å måtte trekke tannen helt vekk.
Da tenkte jeg som så,
at selv om mine er små,
kan jeg fortelle han at det ikke er noe å grue seg for.
Jeg løp bort til pappa, gapte og sa;
Se, jeg har trukket to på en dag!

Pappa ble glad, og satte seg opp.
Så på meg med øyne som smilte blått;
Gutten min du er flott, kom så går vi opp.

På loftet hang det ett kjede av tenner
fra haier som var blitt fanget av sterke menner.
Pappa, sa jeg. Når jeg blir stor,
skal jeg bli like tøff som mor.

Lille store pike

19466-85

Legg deg på siden
Det er sent i kveld
Du lukter som engen
under mosekledd fjell

I natt skal vi danse
til navnløs musikk
Med øynene lukket
forsvinner kritikk

Len deg mot min rygg
du elskede datter
Om verden blir hard
legger jeg myke matter

For selv om du faller
så fanger jeg deg
Tar deg til hjertet
og viser deg vei.




~Otilie~




Til alle mine mdre.



Det er hundre stemødre på min balkong

De står der alle i fargerik flom

Vipper så fint med stilken sin

Som en advarsel eller en pekepinn

 

Det kunne vært i Amsterdam

En personlighet som dette viste seg fram

Isteden står de nå her hos meg

Gleder seg til å få besøk av deg

 

Jeg kunne sagt at blomstene var mine

Men isteden sier jeg at de bare er fine

For hvem eier så livet til disse mødre

Da jorden er stedet der de får sin føde.

 


~Otilie~

Om du bare vil.

19466-82

Om du bare vil.


La meg ta på deg med øynene
se sjelen din hele

finne rom i din sorg

der vi sammen kan bli bedre.


Om du tør å gi meg lov

til å dykke i din tåre

tar jeg nektar fra mitt liv

og svømmer bort med dine tvil.

 ~Otilie~

Bare elendighet!

19466-81
I en stol.

Klokken ni

det er tid

Tar frem hørselsvern

Setter de på hjertet

Sitter klar,

 til nyhetene for i dag.


~Otilie~



Sorgtung sjmann.

19466-79

Sorgtung sjømann.

Sinnet raser igjennom kroppen som en fastspendt skøyte i skjærgårdsstorm.
Fortrengende tanker tømmer livslyst mens han stødig står ved roret flekker livet tenner.

Kompasset er knust.
Retningen bestemmes av de avrevne taustumpene og av vannmassene som guider dem mot hardere farvann.

På utsiden av båten henger torsken fra i går.
Den ble kastet opp av en vred matros og hengt til tørk som åte til råtne drømmer.
Hulkene fra måkene kan leses på himmelen
i det samme den går i fra sort til oransje løfter solen seg for en nyfødt bølge.

Dørken er våt med sår og lengter etter varme der den gjemmer sine salte tårer i dråper framstilt av en kvinne på land.
I piskende regn svømmer anonym fisker

- i et hav
- i en tid
- i en mann.




~Otilie~

Tenketid.

19466-78



Messingfuglene på veggen flyr mot øst.

Jeg sitter i vest og venter på solen.

 

Flytende er livet

i vakker musikk

Kunsten er å finne begge

i toner som passer.

 

Som en kronbladløs blomst

vipper livet.

 



~Otilie~

Snakkende fotblad

Snakkende fotblad

Lette berører de knirkende planker
Får vind i fra pust
til å svinne ut

Flagrende kjortel på døren henger
I kveld er det måne
bak bjørkesus

I sengen så ligger en gammel kvinne
med laken som dekker
den nakne hud

Synet bedrar ser fremtid i vente
Føttene stikker
så kjente ut

Sorgen består av en vektløs tåre
på vei dit vi møtes
en gang til slutt

Våkner så opp i det kalde rommet
Alene i live
kjennes blodets brus.

~Otilie~

Oppgulp fra en verden jeg ikke forstr.

Oppgulp fra en verden jeg ikke forstr.



Neonpillede reker

skylles ned med vann

fra sur nedbør


Vi hører ikke tikkene

fra usynlige bomber

Kjenner ikke lukten

fra åpent regn


Snart må man sove med hjelm i eget rede

Dusje i desinfeksjonsmiddel før man snakker fornuft

Den som tror at giftdyr er farlige

bør tenke seg om før de drar inn litt luft.

~Otilie~

De vet hvem vi er, men vet vi det selv?

Katt

Et sted står alt de vet
om mitt, ditt.  
Selve arkivet over livet.  
   
Under konstant overvåkning  
med pålagt meldeplikt  
ned til minste detalj.  
   
Verdipapirer, et ark    
der mitt jeg bevitner om  
min eksistens.  
   
Helt verdiløst i grunn.  

~Otilie~

Beste julegaven til far/farfar/fedre i det hele tatt finner du HER!

Boken vr er kommet! (lp,kjp:-))




Litt sent, men absolutt ikke for sent, legger jeg her ut litt reklame om en bok jeg selv har vært med på å dra i land. Dette er en flott gave til fedre som ellers har alt, og en smart gave å kjøpe for de som ennå ikke har funnet rette julegaven til far eller bestefar. Dette er en gave som virkelig varmer. Stappfull av rørende ord og meninger inkludert mitt eget dikt. Løp og kjøp! :-)


Den kan kjøpes fra linken her, ellers finnes den i en god del bokhandler også rundt omkring i landet.

~Otilie~






Ellers vil jeg bare si at jeg til vanelig ikke liker reklame ... :-)

Makelse tider.

19466-83

Det glitret
da de dempet
dagen.

Kriblende
klemme-fingre
klødde etter å klå.

Forseglet var alle lepper
forventningsfulle
fremfor julekveld.

~Otilie~



Adventsminner og gamle kinnsnusere...

Advent

Det er så koselig å tenne adventslys.

En tradisjon som gir gode minner fra barndommen, særlig husker jeg min meget kristne bestefar som alltid satt der på krakken sin med en skrikende banjo på slike helligdager og sang salmer, mens bestemor hysjet på han for å få han til å gi seg. Bestemoren min var en riktig kinnsnuser. Faktisk er denne kinnsnusingen det jeg husker best ved henne. Det og maten… Om du lurer på hva en kinnsnuser er, så er det når to gamle hender tar tak i hodet ditt, drar det til seg, og holder den gamle nesen sin helt inntil kinnet ditt så den blir helt flat før de drar all luft de klarer inn igjennom nesen. Jeg husker at dette var både litt grusomt og koselig på samme tid. Nesen til bestemor laget utrolige lyder, og jeg var i perioder redd for at huden i ansiktet mitt skulle forsvinne inn i den gamle nesen. Nå bare savner jeg det.

I dag har jeg latt det første adventslyset brenne helt ned, og jeg har tenkt masse på gamle ting og på nye. Jeg fikk forresten besøk av min mor også i dag, som fortalte meg at det ikke var advent før neste helg… men, det gjør ingenting, jeg kan mimre litt da også.


~Otilie~

Sang ...

19466-79

Can't Stop Wondering

Feels like the world is bleeding
Through my sad and lonely eyes
Feels like the mighty heaven
Is wearing a disguise

The world is having problems
What can we do to help?
People are fighting everywhere
And almost for the same (bis)


Ref

So what's behind the rainbow
Is it love
Is it hope
Is it peace
Is it me?

(bis)

The ordinary people
Can't stop talking of themselves
What is right and what is wrong
I cannot tell
If you see someone begging for money
Do you ever care?
I say, do you ever care?

Ref



(denne skrev jeg da jeg var fjorten år, min første sang)

Endestasjonen.

19466-78


Endestasjonen.

Smygende tåke på brustein

søker trøst i duggvåte gress

Nær elven ligger et menneske

tørst på annet en fest

Titter på stjerner

ser lyset

tror dette er en slags test

 

Flaggermusskrik i fra mørket

drømmene drepes med stikk

Pustende tilvær

fra et sovende samfunn

- mens

nok et liv er forbi.




~Otilie~
*

Bloggen er full..

19466-77


På tide å oppgradere da kanskje. . .

P skinner gjennom jammerdalen.

19466-76

Hvor tok de veien
de åpne avenyene
som lidenskapen lovet?

Gatelysene er slukket
av usynlige mordere,
og i tåken er alle grå.


Trykket sammen i tette kupeer
sitter angsten samlet
på et tog som går i revers.

Foran står naken hånd
så klar til å gripe livet
før de atter entrer første stasjon.

~Otilie~

S var det vinter igjen. :-)

19466-75

Lite øye stort fnugg.

Pudret av naturen
smelter i forening
ymse innhold
blir til ett.



~Otilie~

Under hsthimmelen.

de


Selja vrengte sine blader
lys, håpefull og vakker
som avkledd poesi

~Otilie~


Hst hst hst

19466-72


Med ryggen i bakken
ser jeg hvor vinden blåser
tyder av svalene værets gang.
 
Løvet er blader som  
livet fortaper  
linerla synger avskjedssang.
 
Bekken blir å  
der skigarden ender
duggvåte vev blir stille forlatt.
 
Lyset blekner  
før kvelden er omme
sterkest er farger ved soloppgang.

~Otilie~

Avhengighetens by, land

19466-55

Avhengighetens by, land.
Beitemarker står til disposisjon for en hver sultfølelse.
I byens tette partikkelfylte gater
står ensom kropp og misunner utstillingsdukkens
nakenhet gjennom nypusset glass.
Små klær med mindre lapper vekker eiertrang.

Hvem bryr seg her på riktigsiden
om ødelagte skyer som aldri når det land der nøden skriker i tørre stammer.
Der glass er sand og lys kun finnes i solen er det også drømmer.
- Drømmer om eget liv.

Om frodige marker, høye fjell og tettfulle skoger omfavner oss
er vi allikevel på jordet.


                                                                                            ~Otilie~


ELSKLING

ELSKLING

Elskling.


Det er midnatt

høsten river

finner ro i ly

tett inntil hud

venter


savner solen

når du sover.


 


~Otilie~

~Otilie~

Med stv i sjelen...

Med stv i sjelen...

Med solen i ryggen og som en ekte ”biker” ristet hun støvet ut av det lange mørke håret. Hun klødde seg litt på ballene hun ikke hadde, før hun satte Harleyen i skyggen.

Bak disken inne på bensinstasjonen stod det en mann i trettiårene uten tenner og med et utseende som virket alt annet enn intelligent.

-         jeg ser dere har et verksted her, kjedet mitt skulle vert tatt inn et par ledd, fikser dere det?

-         Ja det går greit, kjør inn i hallen bak her.


Det tannløse smilet følgte etter henne ut døren, og hun kjente hvordan blikket hans befølte baken hennes. Hun følte en trang til å snu seg for å gi han en ørefik, bare fordi han var ekkel rett og slett. Mannen som tydelig var understimulert på samtaler så vell som alt annet, snakket ustoppelig. Hun snakket bare da hun absolutt måtte, men fulgte nøye med på at han gjorde en bra jobb med å ta inn kjedet. Dessuten kunne hun ikke la han pelle for mye på sykkelen, for om noen fant det hun hadde under salen var det kjørt både for henne og en god del andre.


Fire kokosboller og åtte øl senere satt hun neddrukken på den lokale puben som lå ved siden av motell Hårball og hørte på en rusten banjo som skrek til sine instrumentvenner med en skjult bønn om å bli tatt av dage snarest mulig. Tiden var trykkende, som et tordenvær på innmarsj, og øynene hennes flakket sløvt rundt i lokalet som to halvt ihjelslåtte fluer.

Hun visste at morgendagen nærmet seg, og alt hva den innebar…


~Otilie~

hits